Rusing på tomgang?
Nord-Norge er nå i en situasjon hvor alle de tre nordnorske fylkene har befolkningsvekst. Tilsvarende befolkningsutvikling må en langt tilbake i tid for å finne. Petroleumssektoren med sine ringvirkninger synes å være den viktigste årsaken til denne utviklingen. Olje- og gassvirksomheten vil trolig være den kraftigste motoren for vekst og utvikling i Nord-Norge og nordområdene i tiårene framover.
Av Arvid Jensen, styreleder Petro Arctic, medlem Regjeringens nordområdeutvalg
|
|
 |
Eufori og realiteter
Lederen av Tromsø Næringsforening uttaler i gledesrus at ”nå starter oljealderen i nord” – dette i forbindelse med offentliggjøringen av Akers planlagte etablering i Tromsø. Vi bør alle delta i denne gleden; Aker som en viktig bedrift vil selvsagt være ønsket overalt hvor de planlegger å etablere seg.
Leteboringen utenfor Nord-Norge startet i 1980, altså for over 30 år siden og oljealderen i nord startet for alvor gjennom Snøhvit-utbyggingen (oppstart 2002). Tromsøs naboby i sør, Harstad, har vært viktig i denne utviklingen. Hver morgen går ca 300 ansatte på jobb i Statoils kontorlokaler i Medkila. I nabobyen i nord arbeider det over 500 ansatte på Melkøya hvorav 330 i Statoil. Disse 330 høyt kvalifiserte medarbeiderne har en gjennomsnittsalder på vel 33 år(!) og aldersgruppen 20-40 vokser kraftig i Hammerfest.
Det store italienske oljeselskapet ENI stikker i disse dager spaden i jorda i Hammerfest for å bygge et administrasjonsbygg på 4.000-5.000 kvm for de ansatte på sitt regionkontor og i driftsorganisasjonen til Goliat-feltet. Dette er for øvrig ENIs eneste norske etablering utenfor Stavanger hvor de har sitt hovedkontor. Hammerfest er ellers i den spesielt gunstige situasjonen at byen har nærmest alle de viktige funksjoner som skal til for å være en svært viktig motor i petroleumsutviklingen; ilandføringssted og rørledning for gass fra Barentshavet med tilhørende industri, helikopter- og forsyningsbaser, driftsorganisasjoner (Hammerfest LNG, Goliat), etablerte hovedleverandører mv.
Harstad huser Oljedirektoratet, oljeselskapet Det Norske, en avdeling av Aibel (som er en konkurrent til Aker) mv. Aibel er også etablert i Hammerfest, og denne bedriften vil i løpet av 2012 trolig ha ca 200 ansatte i de to byene. Også Aker er på tur til Hammerfest. Vi ser også en svært gledelig utvikling på Helgeland som blant annet har landsdelens sterkeste verkstedindustrimiljø og baser etablert.
Vi snakker altså ikke om en motor som har gått på tomgang inntil Tromsø gledelig nok kommer på oljekartet. Petroleumsnæringen er i ferd med å bli en uhyre viktig næring i nord med svært positive virkninger både for arbeidstakere, bedrifter og samfunn.
|
|
|
Omstilling og vekst krever relevant utdanning
Vi har i mange år i Petro Arctic påpekt en alvorlig mangel på ingeniører og øvrig teknisk personell i Nord-Norge. Omstilling og vekst i utdanningssystemene i landsdelen er nødvendig dersom vi skal lykkes i å utnytte vekstpotensialet i petroleumsnæringen. For nordnorsk næringsliv er dette helt avgjørende, og også i forhold til våre muligheter til å oppnå nye etableringer fra sørnorske og utenlandske bedrifter. Vi har også et voksende etterutdanningsbehov blant de flere tusen oljeansatte i landsdelen.
Universitetet i Tromsø har i mange år vært viktig i forhold til geologimiljøet i Harstad. Dette meget dyktige miljøet hadde ikke vært hva det var uten geologiutdanningen i Tromsø. Også samarbeidet mellom Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø som nå er under utvikling er både gledelig og nødvendig.
|
|
|
By mot by – mann mot mann?
Denne avisen, noen sentrale tromsøværinger og andre aktører i landsdelen var tidligere ivrige talsmenn for en regionalisering hvor Nord-Norge skulle utgjøre én region. Denne visjonen er i løpet av 2012 død og begravet(og det var kanskje aldri grunnlag for en slik tenking).
Et nordnorsk samarbeid vil i verste fall kunne bli erstattet av av en ytterligere forsterket kamp mellom de to største nordnorske byene Bodø og Tromsø – en kamp som for øvrig har ridd landsdelen som en mare over mange år.
Skulle de tendenser man ser til en forsterket bykamp, allianser mellom enkeltbyer og manglende samarbeid mellom nordnorske fylker bli svaret på manglende nordnorsk samarbeid, vil dette svekke landsdelens muligheter til å ta vare det store potensialet for utvikling som finnes i tiårene fremover. Utgangspunktet for en forsterket tro på landsdelens utvikling og et bedre samarbeid er godt; mange byer og også mindre steder er i sterk vekst og inne i en meget positiv utvikling og befolkningen forynges.
Det er for øvrig ikke til å komme bort fra at Nord-Norge også har andre utfordringer i forhold til å utnytte utviklingspotensialet. Vi har altfor få bedrifter av noen størrelse hvor eierskap og lederfunksjoner er i nord. Også mangelen på privat risikokapital i landsdelen er en betydelig hemsko.
Pressen er en viktig faktor i landsdelens utvikling. Også her ser vi stadig sterkere effekter av filialiseringen. Avisene har nesten uten unntak utviklet seg til å bli rene lokalaviser som kjemper om det lokale marked. I en slik utvikling kan navlebeskuelsen på vegne av sitt sted av og til bli påtakelig. Informasjon om lokale hendelser er viktig for de aller fleste. Samtidig er det imidlertid av stor betydning at styrene og ledelsen av de store avisblokkene og NRK lar sine redaktører/medieavdelinger løfte blikket opp på et regionalt og nasjonalt nivå og ser utviklingen i et større perspektiv. Dette kan eksempelvis skje gjennom samarbeid mellom filialbedrifter i mediekonsernene.
|
|
|
Europas ressurskammer
Som alltid er det våre naturressurser som gir grunnlag for utvikling. Nord-Norge er i ferd med å vokse frem som et svært viktig ressurskammer for Europa og ikke bare innenfor energisektoren.
Utnyttelse av naturressurser er i dag avansert og kompetansekrevende industri- og næringsvirksomhet enten dette gjelder petroleum, sjømatnæringen eller utvikling av malm- og mineralindustri. Dette gir fantastiske muligheter for nordnorsk ungdom og for Nord-Norge som landsdel.
|
|
|
|
Andre nyheter |
|
|
|
 |
Logg inn
