Videre sier Nordsletten at utenlandske aktører, blir nødt til å forholde seg til gjeldende regelverk, da spesielt med tanke på skatteregimet i Russland, som har vært et av hindrene på Shthokman-veien.
- Alt tyder på at den største utfordringen de tre selskapene i utbyggingskonsortiet står overfor, er å finne fram til formler for de kommersielle betingelser, herunder ikke minst når det gjelder skatter og avgifter, som gir deltagerne sikkerhet for at de vil få den nødvendige uttelling for sine investeringer. (...) Enhver utenlandsk aktør må, enten det nå er i Norge eller Russland, forholde seg til de lover og regler som gjelder i vedkommende land. Samtidig vil det i de fleste tilfeller på ulike trinn i konsesjonsbehandlingen foreligge muligheter for forhandlinger og tilpasninger. Russland, som i dag er verdens største olje- og gassprodusent, utvinner i det alt vesentlige sine energiressurser på land. Offshoreindustrien er i startfasen. Fra norsk side har vi for noen år tilbake oversatt sentrale deler av vår sokkellovgivning til russisk, og til like formidlet våre erfaringer gjennom seminarer og konsultasjoner. Dette har vi gjort, ikke fordi vi tror russiske myndigheter vil kopiere vår måte å organisere virksomheten på, men fordi vi tror våre løsninger reflekterer en rimelig balanse mellom myndighetenes krav til styring, kontroll og skattlegging, på den ene side; og selskapenes behov for forutsigbare og attraktive rammebetingelser, på den annen, sier han.
- Spørsmålet er når?
Nordsletten er ikke i tvil om hva som kommer til å skje med Shtokman: Det blir realisert, på ett vis eller et annet. Spørsmålet er når.
- I en verden der perspektivanalysene forteller oss at fossile energibærere i stigende grad vil bli en knapphetsfaktor, tyder alt på at det er et spørsmål om når Stohkman blir bygget ut. Før eller siden vil det skje. Akkurat når, gjenstår å se, men fra høyeste hold i Russland er det gjentatte ganger slått fast at prosjektet vil bli realisert. Feltet inneholder mer gass en det som er produsert og oppdaget i Norge til nå, eller for eksempel nok til å dekke EUs importbehov i sju år. Stohkman er således ikke bare en viktig enkeltstående feltutbygging, men en betydningsfull faktor i fremtidens europeiske energiforsyningssikkerhet, understreker han.
- Skattelette kan være problematisk
Russland-ekspert Arild Moe i Fridtjof Nansens Institutt mener at dersom det ikke blir skattelettelser på Shtokman-prosjektet, er det en viss mulighet for at den internasjonale interessen for Russland kan dempes.
- I den grad de eksplisitte skatteønskene fra Total og Statoil på Shtokman-prosjektet ikke etterkommes, kan det nok virke noe dempende for den internasjonale interessen for Russland, sier Moe til Petro Media News.
- En annen side av saken er at det vil være problematisk om alle prosjekter i nord skal gi skattelettelser. Russiske myndigheter er jo selvfølgelig interessert i å tjene penger på prosjektene. Når det er sagt, har jo Russland vist fleksibilitet tidligere, som ved Yamal-prospektet, sier han.
Moe mener likevel at skattebetingelsene kun er den ene siden av saken, og at det er andre ting som spiller inn på en eventuell realisering av prosjektet.
- Andre rammebetingelser er også viktig. Særlig tenker jeg på den fundamentale forandringen innen gassmarkedet. Da Shtokman startet opp var det helt andre forventninger til gass. Man så for seg en gassmangel, både i USA og i Europa. Nå er dette forandret fra å være selgers marked, til kjøpers marked. Uansett er det et spørsmål om kostnadene kan holdes nede nok til å gjøre prosjektet kommersielt forsvarlig, selv med skattelette.
Ugunstige rammebetingelser
Han vil av den grunn ikke si noe kategorisk om hvorvidt han tror det blir noe av prosjektet eller ikke.
- Her er det vanskelig med bunnsikre konklusjoner. Men sett utenfra så er enkelte av rammebetingelsene definitivt blitt mer ugunstige for prosjektet, sier han.
Moe mener samtidig at det er elementer som gjør at Russland generelt har potensiale til å bli mer interessant for utenlandske aktører.
- Det siste halvannet året har myndighetene signalisert en noe mer liberal politikk når det gjelder utenlandske selskapers adgang til russisk sokkel og at det nåværende offshore-monpolet til Rosneft og Gazprom kan tenkes opphevet. Det er altså elementer som trekker utenlandske aktører i begge retninger: Usikkerhet om skattebetingelser trekker i den ene retningen, mens en sannsynlig liberalisert politikk trekker i den andre retningen, sier han.
Offshore, ikke onshore
Pressetalsmann i Statoil, Bård Glad Pedersen, sier at Russland for dem har vært, er og kommer til å være interessant.
- Vi har lang erfaring med virksomhet i Russland og landet er et viktig område for oss. Det er mer enn 20 år siden Statoil åpnet kontor i Moskva, sier han.
I det siste har det versert rykter om at Statoil er på vei ut av Shtokman-prosjektet, noe Bård Pedersen tidligere denne uken karakteriserte som "spekulasjoner basert på anonyme kilder".
Nå understreker han at Statoil fortsatt har troen på Shtokman.
- Vi tror fortsatt Shtokman er mulig å få til. Det er derfor vi jobber med prosjektet, sier han til Petro Media News.
Han understreker likevel fortsatt at realiseringen av Shtokman avhenger av at prosjektet til slutt vil være kommersielt gjennomførbart.
- Da er det mye som må på plass. Ett aspekt av dette er at rammebetingelser, som for eksempel skatteregimet, må endres. Skattesystemet i Russland er i utgangspunktet utviklet for onshore-prosjekter. Med Shtokman må andre rammebetingelser på plass, sier han.
Pressetalsmannen vil helst ikke uttale seg om hvorvidt russiske myndigheter letter på skattebetingelsene.
- Vi ser jo uttalelser i media med jevne mellomrom, men vi ønsker ikke kommentere hvilke vurderinger de. Vi forholder oss til russiske myndigheter, sier han.
Glad Pedersen legger til at det på ingen måte kun er skatteregimet som er avgjørende.
- Det er flere ting som må på plass. Utgangspunktet er som sagt at det skal være kommersielt gjennomførbart. Da er det viktig at partnerne optimaliserer prosjektet, sier han.
Logg inn
