Det var denne storstilte datainnsamlingen, som i 1986 gjorde det mulig for CIA å publisere den første interne studien under tittelen: The Oil Potential of the Barents Sea: A Future Soviet Bonanza. Den gangen var studien gradert hemmelig, men opplysningene og vurderingene mistet sprengkraften da Muren falt i 1989 og Sovjetunionen kort etter gikk i oppløsning. Rapporten er derfor blitt avgradert og gjort tilgjengelig på CIAs websider.
Den mest interessante delen av studien sett med vår tids øyne, er den amerikanske vurderingen av omstridt område. I et delvis sensurert avsnitt skriver CIA blant annet:
”Vår geologiske analyse indikerer at det omstridte området inneholder hele eller deler av åtte store strukturer i størrelse fra 800 til 5000 kvadratkilometer med potensial for petroleum. Våre anslag tilsier at området skjuler til sammen åtte milliarder fat utvinnbar olje.”
Tre av de ni brønnene, som var blitt boret fram til 1986, hadde vært plassert svært nær det omstridte området, og rapporten indikerte klart hvor nøye de militære etterretningsorganisasjonene fulgte de sovjetiske boreoperasjonene:
”Nordmennene er meget klar over områdets potensial for olje. Russerne har boret i et punkt, som etter norsk oppfatning er innenfor det omstridte området. Det indikerer at de meget vel forstår at tilgang til fremtidig olje kan være et element i den pågående uenigheten [om delelinjen].”
Logg inn
